Menstruasjonssyklusen

Menstruasjonssyklusen er den prosessen som gjentas regelmessig i kroppen fra den første menstruasjonen til menopausen. Finn ut mer om overgangsalderen og menopausen her. Menstruasjonssyklusen starter på den første menstruasjonsdagen og pågår til dagen før neste menstruasjonsblødning. I snitt varer menstruasjonssyklusen i 28 dager, men for de fleste kvinner er ikke syklusen så regelmessig. Menstruasjonssyklusen kan variere mellom 23–32 dager.

Når puberteten inntreffer (mellom 10 og 16 års alder for de fleste kvinner), begynner kroppen å produsere varierende mengder med ulike hormoner som setter i gang spesielle forandringer i kroppen. Under menstruasjonssyklusen øker produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og eggstokkene begynner å utvikle et egg. I hver syklus starter utviklingen av inntil 20 follikler, men det er bare én, eller noen ganger to, som modnes til ferdige egg som er klare til å bli befruktet. Når egget har løsnet (den prosessen som kalles eggløsning), føres det ned til livmoren gjennom egglederne – de to rørene som forbinder eggstokkene med livmoren. Samtidig blir slimhinnene i livmoren (eller uterus) tykkere ettersom kroppen forbereder seg på en graviditet.

Hvis et egg og en sædcelle møtes, kan egget befruktes slik at kvinnen blir gravid. Ubefruktede egg overlever bare i rundt 24 timer etter eggløsningen. Deretter støtes slimhinnen i livmoren ut, den blandes med blod og forlater kroppen via skjeden – og menstruasjonen har startet.

Menstruasjonen

Menstruasjonen kan pågå i mellom 1–8 dager, men gjennomsnittlig lengde er 4–5 dager. Normalt mister man ca. 80 ml blod under en menstruasjon – omtrent 16 teskjeer. Ulike prevensjonsmidler kan gjøre menstruasjonen lettere og kortere enn normalt. Det skyldes for eksempel at p-piller kan forhindre at eggstokkene gir fra seg egget og bidra til å gjøre slimhinnen i livmoren tynnere.

Menstruasjonssmerter (dysmenoré)

De fleste kvinner får menstruasjonssmerter én eller annen gang i livet. Menstruasjonssmerter kommer vanligvis i starten av menstruasjonen, og varer i 2–3 dager. Man kan ha kramper i magen og en murrende smerte i ryggen og lårene.

Menstruasjonssmerter skyldes at livmoren trekker seg sammen for å støte ut slimhinnen.

Enkle livsstilsendringer kan bidra til å lindre menstruasjonssmerter. Det å holde seg frisk og i form under hele menstruasjonssyklusen kan utgjøre en stor forskjell. Du kan prøve med litt forsiktig trening ettersom det kan bidra til å lindre smerter og stress. Du kan også prøve med avslapningsteknikker som massasje, akupunktur, meditasjon og yoga. Varme bidrar til å lindre alle slags plager, så prøv med et varmt bad eller en varm dusj, eller en varm hvetepute eller varmedyne på smertefulle områder.

Det finnes en rekke ulike reseptfrie legemidler som er spesielt beregnet på menstruasjonssmerter. Snakk med legen din for å få råd.

Når skal du oppsøke lege?

Mensproblemer er en svært vanlig årsak til at kvinner oppsøker lege. I løpet av ett år oppsøker 1 av 20 kvinner lege for menstruasjonsrelaterte problemer. Hvis du merker noe som er uvanlig (for deg) i syklusen eller hvis du får blødninger mellom menstruasjonene, skal du bestille time hos lege. Det pleier ikke være grunn til bekymring, men det er alltid best å forsikre seg om at alt er som det skal være.

Hvis du har svært kraftige og smertefulle menstruasjoner, bør du ta en prat med legen din. I enkelte tilfeller kan legen foreslå at du prøver p-piller eller prostaglandinhemmende medisin som acetylsalisylsyre eller ibuprofen.

Graviditet

Du er mest fertil fra fem dager før og til et par dager etter eggløsningen, men tidsrammen kan være vanskelig å fastsette og den kan variere fra kvinne til kvinne. Hvis du prøver å bli gravid, er det best å ha samleie minst annenhver dag. Sædceller kan leve i opptil sju dager, og hyppige samleier medfører at det er større sannsynlighet for at sædcellene er klare ved eggløsningen.

Topp